Strålebehandling og bivirkninger

Kreft og strålebehandling: En viktig del av behandlingen

Kreft er en av de dødeligste sykdommene i verden, med rundt 18,1 millioner nye tilfeller og 10 millioner dødsfall i 2020. Kreft kan oppstå hvor som helst i kroppen, men de vanligste typene er brystkreft, lungekreft, tarmkreft og prostatakreft, som til sammen utgjør over 40 % av alle tilfeller (1).

Det finnes mange metoder for å behandle kreft, inkludert kirurgi, cellegift, immunterapi og strålebehandling. Stråleterapi er en av de mest effektive formene for kreftbehandling, da den kan målrettes direkte mot kreftsvulstene. Det kan enten brukes som en selvstendig behandling eller i kombinasjon med kirurgi, cellegift og målrettede terapier. Strålebehandling er spesielt effektivt for å krympe svulster før kirurgi eller fjerne gjenværende kreftceller etter kirurgi (2). For pasienter med avansert eller metastatisk kreft kan strålebehandling også lindre symptomer og forbedre livskvaliteten (3). Omtrent 30 % til 50 % av kreftpasientene på verdensbasis mottar strålebehandling som en del av sin behandling, noe som tilsvarer nesten 7 millioner pasienter årlig (4).

Hva er strålebehandling?

Strålebehandling utnytter kraftige energistråler for å drepe kreftceller. Energistrålene skader DNA-et (arvestoffet), slik at kreftcellene ikke lengre kan vokse eller dele seg. Dette fører til at kreftcellene sakte dør (4). Grunnen til at strålebehandling er så effektivt er at kreftceller har dårligere evne til å reparere DNA-skader enn friske celler. Dette gjør at den målrettede strålebehandlingen påvirker kreftcellene i langt større grad enn det friske vevet rundt (4).

Strålebehandling kan gis på to måter (4):

  1. Ekstern strålebehandling: Stråling leveres fra en maskin utenfor kroppen, rettet mot svulsten. Dette er den vanligste typen for strålebehandling, og protonstråling, 3D-konformal og stereotaktisk strålebehandling er eksempler teknikker av denne typen. De forskjellige teknikkene kan ha forskjellig presisjon. I mange tilfeller vil plasseringen til svulsten være avgjørende for hva slags type teknikk som brukes.
  2. Intern strålebehandling (brachyterapi): Små radioaktive materialer plasseres inni eller nær svulsten for å leverere strålingen direkte til kreftvevet.

Når brukes strålebehandling?

Strålebehandling kan brukes til ulike formål, avhengig av situasjonen (5, 6):

  • Kurativ behandling: Når målet er å fjerne kreften helt.
  • Før kirurgi (neoadjuvant behandling): For å krympe svulster og gjøre operasjonen enklere.
  • Etter kirurgi (adjuvant behandling): For å fjerne gjenværende kreftceller etter kirurgi, cellegift eller målrettet behandling.
  • Palliativ behandling: For å lindre symptomer i avanserte stadier av kreft.

Bivirkninger av strålebehandling

Strålebehandling kan gi bivirkninger, og disse deles ofte inn i to typer:

  • Akutte bivirkninger: Oppstår under eller kort tid etter behandlingen.
  • Sene bivirkninger (senvirkninger): Kan utvikle seg flere måneder eller år etter behandlingen.

Det er viktig å vite hva slags bivirkninger du kan forvente og hva du kan gjøre for å håndtere eventuelle bivirkninger. Dette kan gjøre behandlingsprosessen lettere for deg.

  1. Akutte bivirkninger

Denne typen bivirkninger oppstår i celler som deler seg raskt, som i huden og slimhinnene i fordøyelsessystemet. Vanlige akutte bivirkninger av strålebehandling avhenger av hvor på kroppen behandlingen gis. Typiske symptomer kan være rødhet, irritasjon eller avskalling av huden, munnsår, fordøyelsesproblemer som kvalme og diaré, samt hodepine. Tretthet (følelse av utmattelse) er en av de vanligste akutte bivirkningene, og kan gi vedvarende mangel på energi til tross for tilstrekkelig hvile. Heldigvis er disse symptomene forbigående og forsvinner vanligvis innen noen få uker når kroppens reparasjonssystemer trer i kraft (4).

  1. Senvirkninger

Disse kan utvikle seg i alt normalt vev som har blitt utsatt for stråling. Sannsynligheten for disse effektene avhenger av hvilke områder som behandles, stråledosen som brukes, og pasientens individuelle forutsetninger. Vanlige senvirkninger inkluderer arrdannelse (fibrose), tynning av vev (atrofi), celledød (nekrose) og skade på blodårer eller nærliggende organer  (4, 7).

Ditt behandlingsteam vil overveie risikoen for bivirkninger nøye og planlegge din behandling for å minimere risikoen, både på kort og lang sikt. Dersom du er bekymret for eventuelle bivirkninger, er det viktig å diskutere dette med legen din. De kan gi deg detaljert informasjon om din risiko og hva som kan gjøres for å håndtere eventuelle plager.

Hvordan akutte bivirkninger kan føre til langsiktige problemer

I noen tilfeller kan alvorlige akutte bivirkninger føre til langsiktige problemer dersom vevet ikke helbredes fullstendig.

  • Strålebehandling kan skade blodårer, noe som kan føre til blokkeringer eller hevelser som skader nærliggende vev.
  • Hud- eller munnirritasjon som ikke helbredes ordentlig, kan føre til arrdannelse eller kroniske plager.

Kombinasjonen av cellegift og strålebehandling kan øke risikoen for langsiktige bivirkninger, da de samlede skadelige effektene av begge behandlingene kan hindre vevet i å helbredes riktig (4, 8).

Bivirkninger i nervesystemet (4, 9, 10)

Strålebehandling til hjernen og ryggmargen kan gi ulike bivirkninger både under og etter behandlingen. Disse kan påvirke livskvaliteten, men mange bivirkninger kan behandles eller lindres med riktig oppfølging.

Akutte bivirkninger i nervesystemet:

Disse oppstår under eller kort tid etter behandling:

  • Tretthet: Rammer opptil 90 % av pasienter som får strålebehandling til hodet (10).
  • Nedsatt appetitt og fordøyelsesproblemer: Kvalme og oppkast er vanlig.
  • Hårtap og hudirritasjon: Hårtap kan være delvis eller fullstendig, avhengig av dosen.
  • Hodepine: Skyldes ofte hevelse i hjernen (ødem) som følge av behandlingen.
  • Hørselstap: Kan oppstå hvis strålingen påvirker ørene.
  • Akutt encefalopati: En sjelden, men alvorlig tilstand som kan gi forvirring og forverring av nevrologiske symptomer.
  • Lhermitte syndrom: En midlertidig tilstand som kan gi en følelse av elektriske støt nedover ryggen når du bøyer nakken.
Langsiktige bivirkninger i nervesystemet:

Disse kan forekomme måneder eller år etter behandling:

  • Vedvarende tretthet: Kan vare i flere måneder og være mer langvarig enn den akutte trettheten.
  • Nevrokognitive problemer: Dette kan inkludere hukommelsestap, konsentrasjonsvansker og tregere tankeprosesser. Noen opplever forbedring innen et år, mens andre kan få mer vedvarende problemer.
  • Cerebrovaskulær sykdom: Økt risiko for slag eller skade i blodårer i hjernen.
  • Hormonforstyrrelser: Kan oppstå dersom hypofysen eller hypothalamus blir skadet.
  • Sekundære kreftformer: I sjeldne tilfeller kan nye svulster utvikle seg i det bestrålte området, noe som kalles sekundære kreftformer. Se seksjonen om «Andre helsekomplikasjoner» for mer informasjon.
  • Ryggmargseffekter:
    • Akutt myelopati: En midlertidig skade som kan gi prikking eller svakhet, men som ofte går over av seg selv.
    • Progressiv myelopati: En mer alvorlig og permanent skade som kan føre til delvis eller fullstendig tap av følelse eller bevegelse.

Andre helsekomplikasjoner

Strålebehandling kan føre til en liten økning i risikoen for å utvikle ny kreft senere i livet. Denne risikoen varierer mellom 0,2 % og 1 % per år blant kreftoverlevere (4). Slike nye kreftformer, kalt sekundære kreftformer, oppstår vanligvis i to tidsperioder:

  • Innen de første tre årene etter behandling: Blodkreft, som akutt leukemi, er mest vanlig.
  • Etter 10 år eller mer: Nye solide svulster i organer eller vev som ble truffet av strålebehandlingen.

En studie på pasienter som har fått strålebehandling til hjernen viste at sekundære hjernesvulster oppstår hos omtrent 6% innen 10 år og opptil 20% innen 20 år (11). De mest vanlige er:

  • Cavernomer: Godartede klaser av blodårer.
  • Meningeomer: Svulster i hjernens beskyttende lag.

Regelmessige kontroll med MR-skanninger er viktige for å oppdage eventuelle sekundære svulster så tidlig som mulig. Tidlig oppdagelse gjør det lettere å starte rask og effektiv behandling. Dersom du har bekymringer om risikoen for sekundær kreft, snakk med legen din. Sammen kan dere lage en plan for langtidsoppfølging som passer dine behov.

En oppmuntrende avslutning

Strålebehandling er en viktig og effektiv del av kreftbehandling som øker overlevelse og mange får også bedre livskvalitet som følge av strålebehandling. Selv om noen bivirkninger kan være utfordrende, er de ofte midlertidige eller håndterbare med riktig oppfølging. Del alltid bekymringer eller nye symptomer med legen din, slik at de kan justere behandlingen etter dine behov. Med god oppfølging kan mange pasienter oppnå gode resultater og leve et bedre liv etter behandling.

Ordliste

1. DNA: Materialet i cellene som inneholder genetisk informasjon som styrer hvordan cellene vokser og fungerer.

2. Metastatisk kreft: Kreft som har spredt seg fra det opprinnelige stedet til andre deler av kroppen.

3. Adjuvant behandling: Tilleggsbehandling etter kirurgi, eller annen primærbehandling for å ødelegge gjenværende kreftceller.

4. Neoadjuvant behandling: Behandling som gis før kirurgi for å krympe svulsten og gjøre operasjonen enklere.

5. Palliativ behandling: Behandling som ikke har som mål å kurere kreft, men å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten.

6. Fibrose: Arrdannelse i vev som kan oppstå etter strålebehandling.

7. Atrofi: Tynning eller svekkelse av vev som kan komme etter stråling.

8. Nekrose: Celledød i vev som kan oppstå som en bivirkning av stråling.

9. Hypofyse: En kjertel i hjernen som kontrollerer hormonproduksjonen i kroppen.

10. Hypothalamus: Et område i hjernen som holder kroppen i balanse og styrer fysiologiske funksjoner som temperatur, appetitt og visse hormoner.

11. Sekundære kreftformer: Nye krefttyper som kan utvikle seg som følge av senvirkninger av kreftbehandling, inkludert strålebehandling.

12. Cavernomer: Godartede klaser av blodårer som kan oppstå etter strålebehandling.

13. Meningeomer: Svulster som utvikler seg i hjernens beskyttende lag, ofte som en senvirkning av stråling.

14. Akutt encefalopati: En sjelden, alvorlig bivirkning av strålebehandling som kan føre til forvirring og nevrologiske symptomer.

15. Lhermitte syndrom: En midlertidig tilstand som kan gi en følelse av elektriske støt nedover ryggen når man bøyer nakken.

16. Cerebrovaskulær sykdom: Skade på blodårer i hjernen som kan øke risikoen for slag.

17. Myelopati: Skade på ryggmargen som kan forårsake sensoriske eller motoriske problemer.

Referanser

1.            CRUK. Worldwide cancer statistics Cancer Research UK https://www.cancerresearchuk.org/health-professional/cancer-statistics/worldwide-cancer#heading-Zero [

2.            Baskar R, Lee KA, Yeo R, Yeoh KW. Cancer and radiation therapy: current advances and future directions. Int J Med Sci. 2012;9(3):193-9.

3.            Jones JA, Simone II CB. Palliative radiotherapy for advanced malignancies in a changing oncologic landscape: guiding principles and practice implementation. Annals of Palliative Medicine. 2014;3(3):192-202.

4.            Majeed H. Adverse Effects of Radiation Therapy. StatPearls [Internet]. 2023.

5.            Feeney G, Sehgal R, Sheehan M, Hogan A, Regan M, Joyce M, et al. Neoadjuvant radiotherapy for rectal cancer management. World J Gastroenterol. 2019;25(33):4850-69.

6.            Warde P. Radiotherapy: practical applications and clinical aspects. Medicine. 2008;36(1):15-8.

7.            Barazzuol L, Coppes RP, van Luijk P. Prevention and treatment of radiotherapy-induced side effects. Mol Oncol. 2020;14(7):1538-54.

8.            Stone HB, Coleman CN, Anscher MS, McBride WH. Effects of radiation on normal tissue: consequences and mechanisms. Lancet Oncol. 2003;4(9):529-36.

9.            Radiation Therapy https://www.cancer.gov/about-cancer/treatment/types/radiation-therapy/external-beam: National Cancer Institute; 2022 [

10.         Shi HA. Acute complications of cranial irradiation. UpToDate. 2024.

11.         Fujii M, Ichikawa M, Iwatate K, Bakhit M, Yamada M, Kuromi Y, et al. Secondary brain tumors after cranial radiation therapy: A single-institution study. Rep Pract Oncol Radiother. 2020;25(2):245-9.