Overlevelse – Introduksjon

Når man får en kreftdiagnose, vil legen forsøke å gi deg en prognose som er mest mulig tilpasset din helsesituasjon. Men hvis man begynner å søke på nettet, vil man raskt støte på mange forvirrende begreper om overlevelse, som medianoverlevelse, gjennomsnittsoverlevelse, 2-årsoverlevelse og lignende. I denne artikkelen hjelper vi deg forstå og navigere gjennom disse begrepene [1].

Hva betyr overlevelse?

Først, la oss definere hva som menes med de forskjellige begrepene som ofte blir brukt. Overlevelse (engelsk: “survival”) er begrepet som brukes til å omtale hvor lenge man kan forvente å leve etter at diagnosen er satt. Dette kan oppgis enten som prosentandeler eller i antall måneder, avhengig av hvordan det har blitt regnet ut. Det er viktig å skille mellom overlevelse og dødelighet. Dødelighet (engelsk: «mortality») handler om hvor mange som dør av en sykdom i løpet av et gitt tidsrom (f.eks. dødsfall per år), mens overlevelse betegner hvor lenge pasienter lever etter en diagnose er satt.

Det finnes ulike typer overlevelse, og her er noen vanlige begreper:

• Kreftspesifikk overlevelse (engelsk: «cancer-specific survival»): Omtaler lengden pasienten lever der dødsfall kun skyldes den spesifikke kreften [2].
• Total overlevelse (engelsk: «overall survival»): Refererer til lengden pasienten lever, uavhengig av om dødsfallet skyldes kreften eller andre årsaker [2]. Ofte vil studier basere seg på total overlevelse, da det kan være vanskelig å fastslå den spesifikke årsaken til dødsfall hos pasienter med kreft.
• Relativ overlevelse (engelsk: «relative survival»): Er en annen måte å regne ut kreftspesifikk overlevelse på. Den sammenligner overlevelsen til pasienter som har den spesifikke kreften mot en lignende gruppe som ikke har sykdommen [2].
• Progresjonsfri overlevelse (engelsk: “progression-free survival”): Er lengden man kan leve uten tegn til at sykdommen utvikler seg (progresjon), ofte etter behandling. Når man snakker om tegn på sykdomsutvikling, refererer man til forandringer som kan ses på MR-bilder, blodprøver, eller lignende [3].

Hvordan regnes overlevelse ut?

Overlevelse kan beregnes på flere måter, avhengig av pasientgruppen, studien, eller problemstillingen som undersøkes. Målet er å finne et tall som er mest mulig representativt for pasientgruppen. Nedenfor finner du en oversikt over de forskjellige begrepene som ofte blir brukt:

• Gjennomsnittsoverlevelse: Du husker kanskje å ha regnet ut gjennomsnitt på skolen – for eksempel gjennomsnittsprisen på epler eller gjennomsnittsdybden på en elv. På samme måte kan man legge sammen hvor lenge hver enkelt pasient i en gruppe har levd etter å ha fått en spesifikk diagnose, og deretter dele summen på antall pasienter i gruppen. På denne måte kommer man frem til et gjennomsnitt av overlevelsen blant pasienter. Imidlertid kan gjennomsnittsberegninger bli påvirket av urepresentativt store eller små tall (ekstreme verdier). Dette vil si at hvis det er noen få pasienter som lever veldig kort eller lenge etter diagnosen ble satt, så vil dette trekke gjennomsnittet i en retning som ikke nødvendigvis er representativt for flertallet av pasientene. Derfor er det ofte mer vanlig å forholde seg til medianoverlevelse, som gir et mer bedre bilde av hva de fleste kan forvente [2, 4].

• Medianoverlevelse: Medianoverlevelse er en annen form for estimat man bruker. Fordelen med å bruke median i stedet for gjennomsnitt er at medianen gir et mer balansert estimat som er mindre følsomt for ekstreme verdier. Medianoverlevelsen er midtpunktet mellom halvparten av pasientene som har levd kortere tid og halvparten som har levd lengre tid etter diagnosen ble satt. Dette er derfor et mer realistisk bilde av hva man kan forvente [1].

• 1-års, 2-års og 5-års overlevelse: Disse tallene oppgis som prosenter og viser hvor mange pasienter som lever etter 1, 2, eller 5 år med sykdommen. For eksempel betyr en 5-års overlevelse på 50% at halvparten av pasientene forventes å fortsatt være i live etter 5 år med diagnosen [2, 3, 5].

Hva betyr tallene for deg?

Det er viktig å huske at overlevelsesstatistikk er basert på studier av store grupper pasienter med svært ulike bakgrunner og forutsetninger. Dette betyr at tallene ikke alltid er representative for hver enkelt pasient. Faktorene som kan påvirke en pasients prognose blir ofte referert til som prognostiske faktorer, og disse kan variere mye fra person til person. Eksempler på slike faktorer inkluderer plasseringen av svulsten, genetiske mutasjoner i svulsten, pasientens generelle helse (foruten den spesifikke diagnosen), behandlinger, kjønn, alder, og en rekke andre individuelle karakteristikker. Siden hver pasient er unik, vil overlevelsesstatistikk kun gi et estimat – en generalisering som ikke nødvendigvis er representativ for den enkelte [1-3].

I tillegg er tallene basert på data fra tidligere studier, og dermed gjenspeiler de kanskje ikke de nyeste behandlingene eller forbedringer i helsetjenesten. Dermed skal man alltid være påpasselig når man forholder seg til overlevelsesstatistikk  [2].

Hvordan kan du bruke denne informasjonen?

For deg som pasient er det viktig å forstå at overlevelsesstatistikk kun er et estimat. Tallene kan gi deg og legen din en indikasjon, men det er dine individuelle faktorer og behandlingsmuligheter som er avgjørende. Diskuter alltid spørsmålene dine med legen, og husk at det finnes støtte og ressurser for å hjelpe deg gjennom sykdomsforløpet.

Referanser

1.           Prognosis and survival. Canadian Cancer Society, 2024.

2.           Understanding Cancer Prognosis. Cancer.gov, 2024.

3.           Cancer survival rate: What it means for your prognosis. MayoClinic.org, 2024.

4.           Gaddis, G.M. and M.L. Gaddis, Introduction to biostatistics: Part 2, Descriptive statistics. Ann Emerg Med, 1990. 19(3): p. 309-15.

5.           Mariotto, A.B., et al., Cancer survival: an overview of measures, uses, and interpretation. J Natl Cancer Inst Monogr, 2014. 2014(49): p. 145-86.